Fra «dette går ikke» til to 1. premier på sporprøve
Jul 06, 2026– Jeg skjønte ganske fort at dette går ikke, sier Inger Marie Meen om den første sportreningen med dachsen Juvel. Idag har de to 1. premier på sporprøve, og dommerne beskriver ekvipasjen som spornøyaktig, med godt samarbeid og en fører som leser hunden sin svært godt.
Da hun begynte å trene spor med Juvel, gjorde hun som mange andre: Hun la spor med litt pølse, litt blod og håpet at hunden skulle forstå resten.
Men Juvel gikk ikke nødvendigvis på det sporet Inger Marie trodde hun gikk på.
– Jeg hadde en hund som egentlig bare gikk tur i skogen og fulgte en og annen lukt. Jeg ante ikke hva hun var på engang.
Hun hadde trent spor før, men aldri på en måte som gjorde at hun virkelig stolte hundre prosent på hunden i sporet.
– Jeg hadde nok den holdningen mange har: Hunden kan jo spore, så da ordner det seg. Men det ble veldig tilfeldig. Etter hvert vurderte hun å legge sportreningen på hylla.
– Jeg tenkte egentlig at dette orker jeg ikke.
Så meldte hun seg på «Sporsikker».
Korte spor ga store endringer
Det som endret mest, var ikke én enkelt øvelse, men hele måten å tenke spor på.
I stedet for å legge lengre og vanskeligere spor, brukte Inger Marie mer tid på grunntreningen: korte spor, markeringer, nøyaktighet og tydeligere forståelse for hvilken lukt Juvel faktisk skulle følge.
Tidligere hadde hun alltid lagt bort sportreningen om vinteren. Nå begynte hun i stedet å bruke snøen til sin fordel. Gjennom vinteren trente hun korte spor på parkeringsplassen utenfor egen treningshall.
– Når det hadde vært folk og hunder på plassen, la jeg spor over parkeringsplassen. Hun skulle lære å følge det sporet hun ble satt på, og ikke sjekke ut alt annet.
Mange av sporene var maks 50 meter. Ikke akkurat villmark, bålkaffe og dramatisk fjellmusikk. Men det virket.
– Det er nok den grunntreningen som har vært gull verdt.
«Du leser hunden veldig bra»
På sporprøven fikk Inger Marie og Juvel 1. premie, men det var ikke bare premien hun tok med seg hjem.
Dommeren la spesielt merke til samarbeidet mellom dem:
«Veldig spornøye hund, godt samarbeid, nydelig bruk av lina og du leser hunden din veldig bra.»
For Inger Marie ble det en bekreftelse på det hun hadde jobbet med hele veien.
– Jeg tror det handler mye om grunntreningen. Jeg har lært å se når hun går av sporet, og jeg har lært å gi henne tid til å jobbe seg inn igjen.
Etter hvert har hun blitt tryggere på forskjellen mellom en hund som leter etter vinkelen, og en hund som glir over på ferskspor.
– Jeg ser på hele bikkja når hun ikke er på blodsporet lenger. Da kan jeg holde igjen, og så får hun jobbe seg inn igjen.
Fra usikkerhet til samarbeid
For Inger Marie handler utviklingen ikke bare om premier. Det handler om at Juvel har blitt tryggere i oppgaven sin.
– Den største utviklingen hennes er nok selvsikkerheten i sporet. Hun slutter ikke å spore selv om jeg stopper og ber henne bekrefte retningen.
Samtidig mener hun at hun er blitt en tydeligere fører.
– Det er lettere å være hund.
Det er kanskje den beste oppsummeringen av hele reisen. Juvel har fått en tydeligere oppgave, og Inger Marie har blitt tryggere på når hun skal holde igjen, når hun skal gi hunden tid, og når hun skal stole på det hun kjenner i lina.
Sportrening ble mindre tilfeldig
I dag synes Inger Marie sportrening er enda morsommere enn før.
– Det har blitt mer konkret og mer nøyaktig. Jeg trenger ikke lenger å sette av en halv dag for å trene spor.
Noen ganger legger hun et lite spor ved butikken, går inn og handler, og tar sporet med Juvel før de kjører hjem igjen.
– Før føltes spor som et prosjekt. Nå er det bare noe vi gjør.
Fem minutter her. Ti minutter der.
Det var disse små øktene som gjorde den store forskjellen. Fra en hund som fulgte «en eller annen lukt» til en hundefører som forstår hva hunden forteller henne, og en hund som vet hvilken oppgave den har.
Sammen har de blitt sporsikre.
Vil du også gjøre sportreningen mindre tilfeldig?Sporsikker er nettkurset for deg som vil forstå mer av det som skjer i sporet og vite hva du skal trene på når hunden ikke gjør det du hadde tenkt.
Du får et system for å bygge opp sporarbeidet steg for steg, fra korte grunnøvelser til lengre og mer krevende spor.
Målet er ikke bare en hund som følger et spor.
Målet er at du skal forstå hunden bedre, hunden skal forstå oppgaven og dere skal bli tryggere sammen i sporet.
