Vi hadde aldri trent apport før» – slik gikk det med Mollie

Da Christian Simonsen fikk sin første fuglehund fra valp, visste han knapt hva stand og apport var. På sin aller første apportprøve fikk han og KV-tispa Mollie 1. premie i unghundklasse med 10 på både søk og vann. 

Da Christian Simonsen og familien hentet hjem KV-tispa Mollie, var det meste nytt.

De hadde hatt hund før, men fuglehundtrening, apport og jaktprøver var et ganske ukjent landskap. Christian hadde etter hvert blitt bitt av fuglehundbasillen gjennom jakt, miljøet i Bodø og familiens gamle korthår, men Mollie var den første hunden de virkelig skulle trene opp fra start.

– Jeg visste egentlig ikke hva en fuglehund skulle gjøre. Jeg visste ikke hva stand var, og apport visste jeg heller ikke helt hva betydde, forteller Christian.

Da Mollie kom i hus, merket han at hun kunne være litt vanskelig å få kontakt med. Han ønsket å gjøre ting riktig fra starten, både med tanke på jakt, hverdagslydighet og samarbeid.

Etter tips fra oppdretter meldte han seg på nettkurset «Apport for nybegynnere».

– Det var hovedsakelig for å lære apport, men også fordi jeg tenkte at det var en god måte å trene inn bedre kontakt med hunden. Og det syntes jeg fungerte utrolig bra.

Små steg som ga stor effekt

Christian beskriver at de jobbet seg systematisk gjennom kurset.

De startet inne på kjøkken og i stue, før de gradvis flyttet treningen ut på terrasse, plen og etter hvert til skog og terreng.

– Det var enkelt å følge kurset, og jeg synes inndelingen var helt genial. Etter hvert som miljøet ble mer interessant, måtte vi kanskje jobbe mer med avlevering, grep eller tygging. Da var det veldig kjekt at det fantes egne videoer og konkrete tips om akkurat de tingene. 

Noe av det viktigste han tok med seg, var forståelsen av at apport ikke bare er én øvelse.

Det er mange små ferdigheter som må bygges hver for seg.

– Før trodde jeg apport var å sitte rolig, springe ut, hente fuglen, komme tilbake og avlevere. Så skjønner man jo at det er veldig mange ting en hund må lære før den kommer dit.

Den tankegangen tok han også med seg inn i annen trening.

– Vi har fått godt nytte av apportkurset med å innse at du må begynne på kjente plasser, der det ikke er for mange forstyrrelser. Du kan ikke forvente at hunden skal apportere i skogen hvis den ikke kan gjøre det i stua. Det samme gjelder for eksempel å gå fint i bånd.

Da apporten ble en del av hverdagen 

Apporttreningen ble ikke bare en prøveøvelse.

Den ble en del av hverdagen.

Christian forteller at Mollie gjerne får hente ting som «tilfeldigvis» faller ut av barnevogna på trilletur. En brusflaske, et plagg eller noe annet som ligger på veien, kan plutselig bli en liten apportøkt.

Og etter hvert begynte ferdighetene å dukke opp i jaktsituasjoner også.

Første høsten apporterte Mollie rype på jakt. Hun trengte litt støtte i starten, men endte med å komme inn med rypa, med smale øyne, logrende hale og et tydelig uttrykk av stolthet. 

– Det var akkurat sånn jeg liker det. Det var kjempestas.

Første apportprøve

Da Salten Fuglehundklubb arrangerte utstilling og apportprøve samme helg, bestemte Christian seg for å prøve.

De hadde trent godt, men dette var fortsatt første prøvestart.

På søksapporten var Mollie tydelig tent. Hun søkte ut, fikk vind, fant rypa og kom rett inn igjen.

– Hele seansen var over på under ett minutt. Dommeren satt bare og flirte og sa at det ikke var noe å være nervøs for.

Så var det vannapporten.

Der var Christian litt tryggere, fordi Mollie virkelig hadde fått lyst på vannarbeidet.

– Jeg kunne stå med pølse foran nesa hennes, men hun ville heller ut i vannet og hente. 

Hun gikk rett ut, hentet apporten og kom inn igjen. Da skjønte Christian at treningen virkelig hadde begynt å sitte. 

Resultatet ble:

🏆 1. UK apport på første prøvestart

🏆 10 på søk

🏆 10 på vann 

– Da ble jeg kjempestolt. Det var utrolig artig.

Hva ville Christian sagt til andre?

Når Christian får spørsmål om hva han ville sagt til andre som er nye i fuglehundmiljøet og aldri har trent apport før, kommer svaret raskt:

– Ta nettkurset til Ida.

Han legger spesielt vekt på at kurset gjorde det mulig å starte smått, bygge forståelse og få kontakt med hunden.

– Jeg ville begynt sånn som i kurset, med små steg og sett om hunden griper eller ikke griper, og bygget videre derfra. Og den kontakttreningen man får gjennom apporten – den er alfa og omega. 

For Christian og Mollie ble apportkurset starten på mer enn en prøvepremie.

Det ble en måte å forstå trening på.

En måte å bygge samarbeid på.

Og et bevis på at man ikke må ha gjort alt før for å få det til.

– Vi hadde aldri trent apport før, så dette var helt nytt. Det var enkelt å følge kurset, og jeg synes inndelingen var helt genial. Takk for et verdifullt og fint kurs. Det blir neppe det siste du hører fra oss.