Hundetrening eller trosretning?

Debatten om hundetrening har tatt en merkelig vending. Det handler ikke lenger om å trene hund – men om å vinne ordkriger i kommentarfeltet.

Noen er rett og slett utrivelige. Argumentene minner mer om religionskriger enn fagdiskusjoner. Følg min tro – eller dø.

Når meninger trumfer erfaring

I stedet for å vise hva som fungerer, bruker folk energien på å fortelle hvor dumme andre er. Det er viktigere å mene enn å trene. Viktigere å formulere seg skarpt enn å vise resultater.

Og paradokset? De som roper høyest om «faglighet», er ofte de som opptrer minst faglig. Å henge ut kolleger og utøvere bygger verken hunder eller miljø.

Hundetrening er ikke svart-hvitt

Jeg har selv kjent på hele spekteret. Ulike hunder trenger ulik tilnærming. Noen ganger lykkes vi og presterer, andre ganger feiler vi – og lærer. Begge deler er nødvendig. Likevel skapes det en kultur der man skal henges ut hvis man ikke passer inn i én bestemt metode.

Det er ikke fag. Det er maktkamp.

Jeg nekter å delta i kommentarfeltsirkuset

Senest i går fikk jeg en oppfordring om å gå inn i et innlegg og «ta diskusjonen» for å argumentere for det belønningsbaserte. Jeg svarte nei. Ikke fordi jeg er redd for debatt, men fordi jeg mener det er feil arena.

Jeg vil også si at jeg er sjelden helt uenig med det som blir skrevet rundt omkring, nettopp fordi jeg vet at ulike hunder krever ulike tilnærminger. Vi snakker om forskjellige hunder, situasjoner og erfaringer – og det er faktisk greit.

Dessuten: Selv når du synes et menneske er komplett idiot, kan du lære noe. En av de største idiotene jeg kjenner sa en gang: «Gi aldri folk autoritet eller respekt før du har sett hva de kan.» Det rådet har fulgt meg siden – og det gjør at jeg står tryggere i meg selv i dag.

Poenget? Hvis jeg kan lære noe av en person jeg ellers ikke respekterer, bør vi alle være forsiktige med å avskrive andre bare fordi de gjør ting annerledes. For plutselig sier de noe som gir deg et nytt perspektiv.

Ansvar hos hver enkelt

Jeg bruker mine egne kanaler til å formidle det jeg tror på. 

Når man deler på nett, vil noe treffe og annet ikke treffe. Noe resonerer fordi du kjenner deg igjen. Andre ting har du ikke møtt ennå – og da oppleves det uaktuelt. Det betyr ikke at det er feil.

Så hvorfor betyr det så mye for noen at andre trener på en annen måte? Vi har lover og retningslinjer for dyrevelferd. Innenfor dem må folk få gjøre som de vil. Hvem er disse smådommerne som gir seg selv rett til å sette seg over det?

Ansvaret ligger uansett hos hundeeieren: Følg dem som inspirerer deg, og la resten være.

God hundetrening er god hundetrening – uavhengig av metode.

Hvem splitter – og hvem samler?

Det jeg skulle ønske flere brydde seg om i dette lille miljøet vårt, er hvem som splitter – og hvem som samler. 

Hvis vi virkelig ønsker en arena for faglige diskusjoner og utvikling, må vi bygge hverandre opp, være nysgjerrige og akseptere at ingen sitter med fasiten alene.

Det er plass til flere veier til målet. Men bare ett mål: gode hunder – og gode liv med dem.