Slæb & Apportering i Danmark (VSA)

Jeg dro til Danmark for å bli med på en apportprøve som ligner den norske – men med en twist. Prøven kalles Slæb og Apportering, forkortet VSA, og inneholder tre momenter: slepespor, vannapport og søksarbeid.

Det er danskene sin versjon av apportprøven, men med noen interessante forskjeller:

• Den er obligatorisk for å stille i bruks- og vinnerklasse på jaktprøver i Danmark.

• Den vurderes med poeng, ikke premiegrad.

• Det er ingen aldersinndeling – alle hunder over 10 måneder kan delta.

I Norge har vi unghundklasse og voksenklasse, og i Sverige kommer eliteapport i tillegg. Dette føltes mer «rett på sak», og for å være ærlig: øvelsene oppleves litt mer jaktlig realistisk.

Hvorfor jeg meldte meg på

Dere som har fulgt meg på sosiale medier vet at jeg har trent målrettet mot denne prøven – men også støtt på noen humper i veien. Spesielt med min yngste hund har det vært momenter som har krevd mer enn jeg trodde. Men jeg valgte likevel å melde meg på, fordi:

1. Det ville gi meg innsikt i det danske systemet

2. Ingenting motiverer for å trene mer enn en konkret test

3. Det er faktisk veldig gøy å utfordre seg selv og hundene litt utenfor komfortsonen

Prøven består av tre øvelser:

🔍 Søksarbeid

Apportering av to fugler, lagt ut usett i tett vegetasjon. Ca. 15 meters avstand mellom dem og minst 30 meter fra start. Det skytes ett skudd før fugl nummer to skal hentes. Hunden skal være løs, rolig og hente begge fuglene.

Hvordan det gikk: Jeg startet med søket – og hadde klart å overse at det faktisk skal skytes et skudd. Likevel løste begge hundene oppgaven fint. Alfred var rask og effektiv, og fikk 10 poeng. Hasse brukte litt lenger tid og ble distrahert av en kasse med reservefugler (!), så han mistet ett poeng og fikk 9.

🐾 Slepespor

250 meter langt slep av kanin med to vinkler på ca. 130 grader. Føreren kan følge hunden de første 20 meterne.

Hvordan det gikk: Her var jeg mest spent – spesielt med Alfred. Danskene har en annen måte å markere sporstart på, med to pinner som viser hvor langt du får lov å følge med i stedet for en startsstrek. Alfred tok sporet fint, fant kaninen – og ble stående. Lenge. Jævla hund.

Etter en evighet plukket han opp kaninen og kom inn og leverte sittende, som han skal. Det holdt til 7 poeng – akkurat godkjent.

💡 Merk deg dette: Alle avleveringer skal skje sittende, og du får ikke ta viltet før dommer gir klarsignal.

Hasse fikk også prøve seg. Jeg var trygg på at dette skulle gå bra, men glemte å tenke på at sporene legges med bare 40 meters mellomrom. Hasse krysset over til feil linje, og jeg måtte starte på nytt. Neste forsøk gikk bedre – han kom rett inn med kaninen, og jeg syntes det så fint ut.

Men dommeren avsluttet oss.

Jeg fikk en klump i magen. Dommeren mente han ikke hadde fulgt sporet. Det føltes dritt, men jeg aksepterte at dommeren og jeg ikke hadde sett det samme.

MEN – før jeg kom meg til bilen, ropte dommeren meg tilbake. Etter å ha snakket med sporlegger og andre i terrenget fant han ut at han hadde vurdert Hasse etter feil merker og innrømmet det. Hasse fikk 8 poeng og bestod. Stort gjort av dommeren å si ifra – og deilig for meg å fortsatt være med i konkurransen.

🌊 Vannarbeid

To ender legges usett ut i siv, med ca. 30 meter mellom og fra hunden. Føreren vet hvor de ligger og skal dirigere hunden.

Hvordan det gikk: Jeg så med én gang at Alfred ikke kom til å klare vannet. Det var langt å svømme, mye lengre enn 30 meter (jeg målte det til 60 meter bredt). Det var også en del andre forstyrrelser – og han endte med å svømme i ring og hente vannliljer. Han kom seg over én gang, men snudde og svømte tilbake igjen. Dommeren var utrolig tålmodig, men det gikk bare ikke når vannet var så mye vanskeligere i distanse enn hva vi har trent på.

Jeg fikk vite dagen etter at andre dommere (andre år) ikke har godkjent dette vannet til denne prøven nettopp fordi det er for langt over. 

Hasse derimot? Han leverte et perfekt vannarbeid. Først en rett utdirigering til den ene anden, så en nydelig venstredirigering til den andre. Under apporteringen av and nummer to kom en (ekte og levende) and flyvende rett foran Hasse og landet noen meter bort. Han klarte alliekvel gjennomføre apporteringen.

Jeg blir oppriktig rørt av hvor fint han jobber i vannet – og må innrømme at jeg elsker ham litt ekstra for det.

Poengsystemet

Ja, og så må jeg fortelle om poengsystemet på denne prøven. For å få godkjent øvelsen må du ha 7 poeng eller mer på hver av de tre øvelsene. 10 er MAAX. For å bestå prøven må du ha minst 25 poeng totalt. 

Er det flere som får litt vondt i systemnerven når dere innser at man med disse reglene kan bestå og styrke prøven på samme tid?

Oppsummering – én strøyk, én bestod, begge ga meg noe å være stolt av

Dermed ble prøvens resultat at Alfred strøyk, og Hasse fikk bestått med 27 poeng.

Hasse gjorde det han er trent for – stødig, presist og med full kontroll. Det er alltid en trygghet å gå til start med en hund som kan faget sitt, og han leverte akkurat slik jeg vet han kan.

Og Alfred? Han minnet meg på at utvikling ikke kan presses frem. Han trenger tid, erfaring og trygghet – og det er helt greit. Ironisk nok mestret han alt jeg har vært redd for at han ikke skulle klare, og strøyk på det jeg var mest sikker på.

Men det hjelper ikke hvor mye man ønsker at hunden skal klare noe – det må komme innenfra, i hundens eget tempo.

Likevel er jeg glad vi stilte. Det ga meg verdifull innsikt i det danske systemet, og det ga Alfred mulighet til å prøve seg i nye omgivelser. Det ble ikke full klaff – men det ble læring, og noen små seire underveis.

For det skjedde virkelig mye bra i løpet av denne prøven. Det tar jeg med meg hjem, i tillegg til ny kunnskap om et annet lands prøvesystem og nye tanker om trening.

Det gjør at jeg ikke reiser hjem skuffet – jeg reiser hjem motivert. 

Her kan du lese regelverket til VSA prøven.

Les om «utvidet apporteringsprøve» her.